Brevet kommer fra et firma du ikke kjenner. Det krever betaling for ett bilde på nettsiden din, ofte flere hundre euro, og fristen er noen uker. Da er det lett å betale for å få det over med, eller å la det ligge og håpe at det går over. Begge deler kan være feil.
Her står det hvordan du sjekker om kravet er reelt, hva norsk lov sier om bildebruk og erstatning, hva du gjør de første 48 timene og hva som avgjør beløpet. Utgangspunktet er de to selskapene som oftest står bak slike brev, COPYTRACK og Pixsy, og i lovtekstene slik de står på Lovdata.
Er brevet fra COPYTRACK eller Pixsy ekte, eller er det svindel?
Begge selskapene finnes, og begge sier at de handler på vegne av fotografer og bildebyråer. Det betyr ikke at hvert krav fra dem er riktig. Du må sjekke den konkrete saken før du gjør noe.
Hva COPYTRACK sier om seg selv
COPYTRACK er et rettighetsoppklaringsselskap med adresse i Berlin. Nettstedet drives av RD Legal GmbH, Saarbruecker Str. 18, 10405 Berlin. I impressum oppgis daglig leder Michael Schmitt, handelsregisternummer HRB 173269 B ved Charlottenburg tingrett, og et registreringsnummer i registeret for juridiske tjenesteytere etter den tyske loven om rettstjenester (RDG). Selskapet opplyser også at det har profesjonsansvarsforsikring.
I FAQ-en skriver COPYTRACK at de ikke tar saker på eget initiativ. En kunde, altså rettighetshaveren, har funnet bildet på nettstedet ditt og ikke funnet lisens for det i sine filer. Kunden har så gitt COPYTRACK i oppdrag å avklare rettighetene. Selskapet skriver også at kunden har valgt å ikke kontakte deg direkte, og at all kommunikasjon går gjennom dem.
Hvis saken tas, sier COPYTRACK at de samler inn bevis før de sender et krav. Det er datert skjermbilde av bildet under domenet ditt, opplysninger fra webserveren og bildets URL.
Hva Pixsy sier om seg selv
Pixsy er et selskap registrert i USA. Personvernerklæringen på nettstedet oppgir Pixsy, Inc. med adresse i Covina i California. Pixsy beskriver seg selv som et programvare- og lisenseringsselskap, ikke som et advokatfirma. Når en fotograf sender en sak til Pixsy, gir fotografen dem fullmakt som lisensagent. Selskapet har et nettverk av lokale advokater som kan representere fotografen i andre land når det trengs.
Nettstedet beskriver teknologien som omvendt bildesøk, og påstår at den finner flere bruksområder enn tjenester som Google og TinEye. Dette er Pixsys egen påstand. Jeg har ikke kontrollert den, og den sier ingenting om ditt krav er riktig.
Hvordan du sjekker påstanden
Et brev som er reelt, tåler en enkel kontroll. Sjekk disse fem punktene før du betaler eller svarer:
Bildet. Brevet skal navngi bildet med filnavn eller URL der det ble funnet. Et brev som bare nevner “et bilde på nettstedet ditt” er svakt.
Dato. Brevet skal si når bildet ble sett. Sammenlign med publiseringsdatoen i WordPress, og eventuelt med arkivkopier i Wayback Machine.
Rettighetshaver. Navnet på fotografen eller bildebyrået skal stå i brevet. Selskapet som sender brevet er ikke rettighetshaveren.
Fullmakt. Be om en skriftlig bekreftelse fra rettighetshaveren om at COPYTRACK eller Pixsy har fått saken i oppdrag.
Lisensbevis. Be om en kopi av lisensen de mener mangler, og sjekk om den faktisk er din. Brevet bør også ha et saksnummer, som du bruker når du svarer på portalen.
Røde flagg for phishing
Noen brev er ikke fra selskapet de hevder å være fra. Disse tegnene er grunn nok til å stoppe og sjekke:
Avsenderadressen er ikke på copytrack.com eller pixsy.com, men ligner på dem.
Betalingen skal gjøres til en konto eller en lenke som ikke står i impressum, på portalen eller i brevet fra et annet domene.
Brevet nevner ikke bildet, URL-en eller datoen.
Brevet ber om passord til WordPress, hosting eller e-postkontoen din.
Brevet truer med straff eller rettssak, men forklarer ikke hva som skjer videre.
COPYTRACK lenker selv til portalen portal.copytrack.com. Skriv adressen inn i nettleseren selv, i stedet for å følge lenken i e-posten. Kontroller også at avsenderdomenet står i impressum.
Hva sier norsk lov om bildebruk?
Norsk lov beskytter bildet, også når bildet ikke er et kunstnerisk verk.
Fotografiet er beskyttet i lang tid
Åndsverkloven § 23 gir den som lager et fotografisk bilde enerett til å fremstille eksemplarer av det og gjøre det tilgjengelig for allmennheten. Bestemmelsen gjelder også for bilder som ikke er åndsverk, slik at en enkel produktfoto eller et bilde fra telefonen kan være beskyttet.
Vernetiden er fotografens levetid pluss 15 år etter dødsåret, men minst 50 år fra utgangen av året bildet ble laget. Et bilde laget i 2026 er altså beskyttet i minst 50 år. Hvis fotografen ikke er kjent, er vernetiden 50 år fra utgangen av året bildet ble laget. Blir fotografen senere navngitt eller identifisert på annen måte, beregnes vernetiden etter hovedregelen.
Sitat gir ikke fri bruk av et helt bilde
Åndsverkloven § 29 tillater sitat fra et offentliggjort verk “i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger”. Ordlyden krever altså at sitatet står i forhold til formålet. Et helt bilde plassert på en side som pynt, uten kommentar eller analyse av selve bildet, passer dårlig med den ordlyden. Lovdata viser til at bestemmelsen gjennomfører artikkel 5 nr. 3 bokstav d i direktiv 2001/29/EF.
Hva kravet kan bestå av
Åndsverkloven § 81 første ledd avgjør hva rettighetshaveren kan kreve. Den som krenker en annens rett, skal betale til den forurettede enten:
et rimelig vederlag for bruken, pluss erstatning for skade som ikke ville oppstått ved avtale om bruk,
erstatning for skade som følge av overtredelsen, eller
vederlag som svarer til vinningen som er oppnådd ved overtredelsen.
Den forurettede kan velge det alternativet som er mest gunstig for seg. Ved forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse skal ikke-økonomisk skade også tas med i beregningen.
Andre ledd i § 81 er regelen mange frykter. Er bruken forsettlig eller grovt uaktsom, kan den forurettede kreve at du i stedet betaler dobbelt av rimelig vederlag for bruken. Det gjelder bare hvis den forurettede krever det, og i den grad det ikke fremstår som urimelig.
Ved overtredelse i god tro skal du likevel betale et rimelig vederlag for bruken, eller et beløp som tilsvarer vinningen, i den grad det ikke fremstår som urimelig. God tro fjerner altså ikke betalingsplikten. Den kan påvirke beløpet.
Ansvaret kan lempes etter skadeserstatningsloven § 5-2, som § 81 selv viser til.
Fjerning av bildet stopper ikke kravet
Åndsverkloven § 82 gir rett til tiltak som hindrer videre inngrep, for eksempel at bildet fjernes. Paragrafen sier at et pålegg om slike tiltak ikke er betinget av at det gis kompensasjon til den det retter seg mot, og at pålegget ikke påvirker retten til vederlag eller erstatning etter § 81. Fjerning stopper videre bruk. Den sletter ikke bruken som allerede har skjedd. COPYTRACK skriver det samme i sin FAQ.
Forliksrådet og småkrav
Tvisteloven regulerer behandlingen i forliksrådet. Lovdata oppgir i sin omtale av loven at småkravsprosessen i hovedsak gjelder saker der tvisten handler om økonomiske verdier under 250 000 kroner. Lovens inndeling viser forliksrådet som et eget trinn før behandlingen i første instans, altså før et krav kan bli en rettssak i de alminnelige domstolene.
For deg betyr det at et krav som ikke løses i brevvekslingen, kan havne i forliksrådet før det blir en rettssak. Det er et trinn der du kan få saken avklart uten advokat, men en advokat kan være nyttig også der. Hvis du lar fristen i et brev gå ut uten svar, øker risikoen for at saken går videre til en neste fase, og det er nettopp derfor svaret i første runde betyr noe.
Hva gjelder for et tysk eller amerikansk firma?
COPYTRACK skriver at de arbeider etter tysk lov når de behandler krav om lisens, og at de ved en uløst sak bruker samarbeidende advokater i mottakerens jurisdiksjon. Pixsy sier at det har lokale advokater i hvert land. Hvilket lands rett og hvilket forum som gjelder for et konkret krav mot deg, har jeg ikke undersøkt. Det er et spørsmål for advokat, og svaret avgjør hvor mye du kan forhandle.
Hva gjør jeg de første 48 timene?
Ikke betal med én gang, og la heller ikke brevet ligge. Gjør dette i rekkefølge: finn bildet, sikre bevisene, og svar skriftlig før fristen.
Finn bildet i WordPress. Søk i mediebiblioteket på filnavnet. Fra terminalen kan du bruke WP-CLI:
wp post list --post_type=attachment --format=csv --fields=ID,post_title,guid | grep -i 'filnavn'
wp db search 'filnavn'Den første kommandoen finner vedlegget. Den andre finner alle steder i databasen der filnavnet står, også i innlegg, sider og widgeter. Mappen wp-content/uploads/ÅÅÅÅ/MM viser når filen ble lastet opp. Det er ikke det samme som når bildet ble publisert eller tatt, så bruk den bare som en pekepinn.
Sjekk hvor bildet brukes. Hvis brevet nevner en URL, åpne den og finn bildet. Sjekk også arkivet. Noter datoen for første og siste synlige visning, for den datoen er det som teller i forhandlingen.
Sjekk demoinnhold og tema. Mange temaer og page builders leverer eksempelbilder når du importerer en demo. Hvis bildet kommer derfra, finn lisensvilkårene til temaet eller demoen. Det er ikke sikkert at de gjelder bildene i din egen produksjon.
Finn lisensen. Gå til kontoen din hos bildetjenesten og last ned nedlastingshistorikken, eller finn fakturaen. Sjekk tre ting: at lisensen dekker nettpublisering, at bildet i brevet er det du lastet ned, og at lisensen var gyldig den dagen bildet lå ute.
Ta skjermbilder med dato og URL. Lagre bilder av siden der bildet vises, med adressen synlig og klokkeslett. Gjør det før du endrer noe. COPYTRACK sier at de selv samler inn datert skjermbilde, så dine egne bevis er en riktig motpart.
Fjern eller erstatt bildet. Gjør det nå. Det stopper videre bruk, men angrer ikke det som allerede har skjedd. Hvis du bytter bildet, sjekk først med søket over at det ikke finnes flere bruk du må ta hensyn til.
Svar skriftlig før fristen. Svaret skal være kort, på norsk og uten erkjennelse. Trenger du mer tid, be om forlengelse. COPYTRACK skriver i sin FAQ at du har rett til juridisk råd før du svarer. Her er en mal du kan tilpasse:
Hei,
Jeg har mottatt brevet om bildet [filnavn eller URL]. Jeg ber om følgende: navnet på rettighetshaveren, en skriftlig fullmakt fra rettighetshaveren til dere, og kopi av lisensen eller kjøpsbeviset som dere mener mangler.
Jeg svarer innen fristen. Svaret er ikke en godkjennelse av kravet.
Med vennlig hilsen [navn]
Svar i e-post, ikke på telefon. En telefonsamtale gir ingen dokumentasjon, og du kan komme til å si noe du senere vil ta tilbake. Ta vare på hele korrespondansen med dato, og lagre hver e-post som PDF i samme mappe som skjermbildene. Hvis selskapet senere hevder at du ikke svarte, har du da et bevis.
Ta kontakt med advokat når det er nødvendig. Det er på tide når brevet nevner rettssak, når beløpet er stort i forhold til det du tjener på siden, når rettighetshaveren er uklar eller fullmakten mangler, eller når du mener at du har lisensen men ikke finner den. En advokat kan også vurdere om kravet om dobbelt vederlag etter § 81 andre ledd har grunnlag.
Hva avgjør beløpet?
Norsk lov gir ingen fast sats for et bilde på en nettside. Beløpet avhenger av forholdene i saken, og det er rettighetshaveren som må vise hva bruken er verdt. Disse faktorene teller mest:
Bruksmåte. Bruk i næringsvirksomhet, for eksempel på en produktside eller i en kampanje, gir mer vinning enn privat bruk på en hobbyside. Åndsverkloven § 81 peker på både rimelig vederlag og vinning.
Varighet. Hvor lenge bildet lå ute, er avgjørende. COPYTRACK tilbyr en etterlisens på ett år som dekker tidligere bruk og videre bruk i ett år. Det er et alternativ til å betale kompensasjon og fjerne bildet.
Forsett og grov uaktsomhet. Dobbelt rimelig vederlag kan kreves etter § 81 andre ledd, men bare hvis det kreves og ikke er urimelig.
God tro. Den som har handlet i god tro, betaler fortsatt et rimelig vederlag, men ikke dobbelt.
Kreditering. Å kreditere fotografen erstatter ikke lisensen, ifølge COPYTRACK. Jeg har ikke funnet en kilde som sier at kreditering påvirker beløpet i Norge.
Lisens i etterkant. Å kjøpe lisens nå dekker ikke bruk i fortiden, ifølge COPYTRACK.
Kostnader. COPYTRACK skriver at beløpet kan omfatte undersøkelseskostnader og juridiske kostnader. Hvilke av disse som kan kreves etter norsk rett, har jeg ikke funnet en kilde for.
Hvordan forhandlingen vanligvis går
Forhandlingen starter ofte med selskapet som sendte brevet. COPYTRACK skriver at de i noen tilfeller er åpne for dialog om beløpet, og at de tar imot dokumentasjon på lisens. Spør hvordan beløpet er satt sammen, og hva som går til rettighetshaveren.
Pixsy skriver på sin FAQ at de tar 50 prosent av inndrivingen når de løser en sak. Det sier noe om hvem som tjener på et høyere beløp, og det er rimelig å spørre om det.
Jeg har ikke funnet kilder som viser hva norske forlik vanligvis ender på. Derfor oppgir jeg ingen prosent eller beløpsintervall. Det beste verktøyet du har er dokumentasjonen fra de første 48 timene, og et tydelig svar som viser at du tar saken på alvor uten å innrømme noe.
Hvordan unngår jeg slike brev i WordPress?
Brevene kommer fordi noen bilder på nettstedet mangler dokumentert lisens. Forebygging handler om å kunne svare på hvor hvert bilde kommer fra, og hvem som har gitt deg rett til å bruke det.
Lag en lisensjournal. Bruk ett ark eller en tabell med filnavn, kilde, type lisens, kjøpsdato, om nettpublisering er dekket, og om lisensen har utløpsdato. Lagre den utenfor WordPress, for eksempel i en mappe du eier selv.
Bruk egne bilder der du kan. Behold originalfilene med dato. Metadata i bildefilen kan inneholde fotografens navn, men det gir ingen lisens.
Sjekk lisensens omfang før du laster ned. Mange stockabonnement gir rett til nettbruk, men ikke til alle former for bruk, som trykk eller videresalg. Les vilkårene før du bruker bildet.
Rydd opp i demoinnhold. Slett eksempelbilder fra testsider og gamle temaer når de ikke brukes. Bruk wp db search før du sletter, slik at du ikke bryter lenker.
Alt-tekst og EXIF er ikke lisens. En god alt-tekst hjelper med tilgjengelighet, og et opphavsfelt i EXIF kan vise navnet på fotografen. Ingen av delene gir deg rett til å bruke bildet.
KI-genererte bilder. Jeg har ikke funnet en kilde for hvordan norsk lov behandler bilder laget med KI i denne sammenhengen, så jeg skriver ikke noe om den juridiske statusen. Lagre vilkårene til verktøyet du brukte, sammen med datoen for generering. Da har du noe konkret å vise frem hvis spørsmålet kommer.
Hva er neste steg?
Start med én ting: lag lisensjournalen for bildene på forsiden og i de mest leste innleggene dine. Det tar langt kortere tid enn å svare på ett brev, og du har svaret klart første gang noen spør.
Hvis du vil ha en fast kontroll av nettstedet, kan Vedlikehold av WordPress-nettsider dekke løpende oppfølging. Hvis du vil se bredere på kravene i EU-regelverket for nettstedet, kan EU-samsvarsrevisjon for WordPress være riktig utgangspunkt.
Dette er generell informasjon, ikke juridisk rådgivning. Ved et konkret krav bør en advokat se på brevet, fristen og bevisene før du svarer.
