Jeg er Mariusz Szatkowski og utvikler programvare for bedrifter i Norge: egne applikasjoner, KI-funksjoner i eksisterende arbeidsflyt, automatisering mellom nettbutikk, ERP og regnskap, e-faktura i EHF-format, WooCommerce og WordPress. Jeg jobber remote fra Gdynia i Polen, i din tidssone, og skriver koden selv. Siden svarer på spørsmålene norske daglige ledere og IT-ansvarlige stiller meg oftest, og forklarer hvilke regler som treffer systemene dine i 2026 og 2027. Norge er med i EØS, ikke i EU, så for hver EU-regel skriver jeg om den faktisk gjelder i Norge.
Hvilken programvare lager jeg for norske bedrifter?
De fleste henvendelser starter med en flaskehals i driften: ordrer tastes inn i ERP for hånd, inngående fakturaer kommer som PDF og må registreres manuelt, nettbutikken har blitt treg, eller en annen leverandør har etterlatt et halvferdig prosjekt. Ut fra det jobber jeg med disse områdene:
- Programvareutvikling for web- og e-handelssystemer: backend, API-er, interne verktøy og kundeportaler i PHP, TypeScript og rammeverkene som passer oppgaven.
- KI-implementering: språkmodeller der de tar bort arbeid, for eksempel tolking av bilag, sortering av henvendelser eller søk i egne dokumenter, med tydelige grenser og logging.
- Prosessautomatisering: faste oppgaver mellom nettbutikk, CRM, regnskap og lager som i dag går med kopier og lim inn.
- ERP-integrasjon og e-faktura: lager, priser, ordrer og fakturadata mellom nettbutikk og forretningssystem, med utgående faktura i EHF eller Peppol BIS.
- WooCommerce og WordPress når de passer prosjektet, og en ærlig anbefaling av et annet system når de ikke gjør det.
- Redning av eksisterende prosjekter: jeg overtar kode noen andre har skrevet, finner feilene, dokumenterer og får den i en tilstand som kan vedlikeholdes.
Det visuelle designet leverer bedriften din eller byrået ditt. Jeg implementerer det og bygger logikken bak.
Hvilke EU-regler gjelder i Norge, og hvilke gjelder ikke ennå?
EU-regler blir norsk rett først når de er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk lov. Derfor ligger Norge et stykke bak EU på flere av reglene som styrer digitale systemer. Slik ser det ut 8. november 2026, etter Lovdata og EFTAs register EEA-Lex:
| Regel | Status i Norge |
|---|---|
| Personvernforordningen (GDPR) | Gjelder som norsk lov gjennom personopplysningsloven, i kraft fra 20. juli 2018 |
| Samtykke til informasjonskapsler | Ekomloven § 3-15, i kraft fra 1. januar 2025 |
| NIS1-direktivet (2016/1148) | Gjennomført i digitalsikkerhetsloven, i kraft fra 1. oktober 2025 |
| E-faktura til offentlige oppdragsgivere | Forskrift om elektronisk faktura i offentlige anskaffelser, i kraft fra 2. april 2019 |
| E-faktura mellom bedrifter | Norsk regel i bokføringsloven, plikt fra 1. januar 2027 |
| NIS2-direktivet (2022/2555) | Til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen |
| Tilgjengelighetsdirektivet (2019/882) | Til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen |
| KI-forordningen (2024/1689) | Til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen |
For deg betyr tabellen to ting. Regler i de fem første radene må systemene dine oppfylle nå eller fra en fast dato. De tre siste kommer, men innholdet og tidspunktet i Norge er ikke fastsatt, og da bygger jeg slik at løsningen tåler EU-versjonen uten å love deg en norsk frist som ikke finnes.
Når må bedriften min sende e-faktura?
Grunnlaget er lov om endringer i bokføringsloven (pliktig digital bokføring og e-fakturering) av 19. juni 2026. Den nye teksten i bokføringsloven § 10 sier at dokumentasjon for salg av varer og tjenester til andre bokføringspliktige skal utstedes i elektronisk fakturaformat, og at kjøp fra andre bokføringspliktige tilsvarende skal mottas i elektronisk fakturaformat. Forskriften som utfyller loven, er fastsatt 29. september 2026.
Skatteetaten forklarer i sin veiledning om plikten til å utstede e-faktura hvordan det trappes opp:
| Fra | Hva gjelder |
|---|---|
| 1. januar 2027 | Selger skal sende e-faktura til andre bokføringspliktige når kjøperen kan ta imot, det vil si er registrert i ELMA eller et tilsvarende Peppol-register (SMP). Andre elektroniske formater, som EDIFACT, er tillatt når kjøper og selger har avtalt det. |
| 1. januar 2028 | Kjøperens organisasjonsnummer skal alltid stå på salgsdokumentet. |
| 1. januar 2030 | Alle bokføringspliktige skal kunne ta imot e-faktura, bruke et elektronisk regnskapssystem og bruke EHF Fakturering eller Peppol BIS Billing, versjon 3.0 eller nyere. |
Unntatt er blant annet foretak med omsetning på 50 000 kroner eller mindre per kalenderår, finansinstitusjoner og forsikringsselskaper. En PDF-faktura oppfyller ikke kravet til elektronisk fakturaformat, skriver Skatteetaten. Den er bare akseptabel når kjøperen ikke er registrert i ELMA eller et tilsvarende register.
Mot det offentlige har plikten gjeldt lenge. Forskrift om elektronisk faktura i offentlige anskaffelser pålegger oppdragsgiveren å kreve elektronisk faktura i godkjent standardformat og å kunne ta imot den gjennom Peppol-nettverket. Under EØS-terskelverdien godtas EHF versjon 3.0 eller nyere og Peppol BIS Billing 3.0 eller nyere. Leverer du ikke riktig format, kan oppdragsgiveren holde tilbake betalingen.
For teknikken betyr det: Lager du fakturaer i WooCommerce, en egen portal eller et bransjesystem, trenger du en vei fra de samme ordredataene til en gyldig EHF- eller Peppol BIS-fil, validering mot reglene og sending gjennom et aksesspunkt. På mottakssiden lønner det seg å hente inngående EHF-fakturaer automatisk inn i regnskapet i stedet for å taste dem av. Begge deler bygger jeg som en del av en ERP-integrasjon.
Hvordan fungerer merverdiavgift når du kjøper utvikling fra Polen?
Programvareutvikling, rådgivning og drift levert over nett er fjernleverbare tjenester. Merverdiavgiftsloven § 1-3 første ledd bokstav i definerer dem som tjenester der utførelsen eller leveringen etter tjenestens art ikke eller vanskelig kan knyttes til et bestemt fysisk sted.
Når en slik tjeneste kjøpes utenfor merverdiavgiftsområdet og mottakeren er hjemmehørende i Norge, skal det beregnes merverdiavgift (merverdiavgiftsloven § 3-30). Det er mottakeren som er næringsdrivende eller offentlig virksomhet, som beregner og betaler avgiften (§ 11-3). Dette kalles snudd avregning. Avgiften innberettes som utgående merverdiavgift (§ 15-1 annet ledd). Er bedriften ikke registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal avgiften først beregnes og betales når de samlede kjøpene for en termin overstiger 2 000 kroner, ifølge § 11-3.
Min faktura fra Polen inneholder derfor ikke norsk merverdiavgift. Hvordan kjøpet føres i ditt regnskap, avgjør regnskapsføreren din.
Hvilke krav til universell utforming gjelder for nettbutikken min?
Norge har hatt krav til universell utforming av nettsider for private virksomheter lenge før EU fikk sitt tilgjengelighetsdirektiv. Likestillings- og diskrimineringsloven § 18 pålegger offentlige og private virksomheter plikt til universell utforming av hovedløsninger for IKT som er rettet mot eller stilt til rådighet for brukerne. Plikten gjelder ikke hvis den medfører en uforholdsmessig stor byrde. Tilsynet for universell utforming av IKT skriver at både private og offentlige virksomheter, lag og organisasjoner må følge regelverket.
Det tekniske kravet står i forskrift om universell utforming av IKT-løsninger § 4. For private virksomheter er det WCAG 2.0 nivå A og AA, med unntak for suksesskriteriene 1.2.3, 1.2.4 og 1.2.5 (alternativer og teksting for forhåndsinnspilt video). Offentlige virksomheter har strengere krav etter § 4b, knyttet til EN 301 549. En hovedløsning er etter § 3 en integrert del av måten virksomheten informerer og tilbyr tjenestene sine til allmennheten på. En nettbutikk for forbrukere er derfor typisk omfattet.
EUs tilgjengelighetsdirektiv (2019/882), som blant annet omfatter e-handel, er ifølge EEA-Lex fortsatt til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen. Hvordan det blir gjennomført i Norge, er ikke avgjort.
I praksis finner jeg de samme hullene i eksisterende nettbutikker: skjemafelt uten koblet etikett, feilmeldinger som bare vises med farge, en kasse som ikke kan brukes helt med tastatur, produktbilder uten alternativ tekst og et samtykkebanner som stjeler fokus. Jeg tester mot kriteriene, prioriterer etter hva som hindrer kjøp, og retter årsaken i tema eller applikasjon. Fremgangsmåten står under revisjon av tilgjengelighet etter WCAG. Den juridiske vurderingen av om bedriften din er omfattet, hører hjemme hos rådgiveren din.
Gjelder NIS2 for bedriften min?
Ikke ennå i Norge. Det som gjelder, er digitalsikkerhetsloven, i kraft fra 1. oktober 2025. Den gjennomfører det første NIS-direktivet (2016/1148), ikke NIS2. NIS2-direktivet er ifølge EEA-Lex til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen.
Digitalsikkerhetsloven omfatter to grupper. Den første er tilbydere av samfunnsviktige tjenester innen energi, transport, helse, vannforsyning, bank, finansmarkedsinfrastruktur og digital infrastruktur, etablert i Norge (§ 2 og § 3). Den andre er tilbydere av digitale tjenester, det vil si nettbaserte markedsplasser, søkemotorer og skytjenester, med hovedkontor eller representant i Norge (§ 9). Begge må varsle hendelser som har betydelig innvirkning, uten unødig opphold (§ 8 og § 11).
En vanlig nettbutikk eller en produksjonsbedrift faller utenfor digitalsikkerhetsloven, med mindre den driver en nettbasert markedsplass. Leverer du til en virksomhet som er omfattet, kan kunden din likevel stille sikkerhetskrav til deg som leverandør. Jeg jobber med personlige tilganger og tofaktorinnlogging, med sporbar historikk i Git, og dokumenterer hvilke biblioteker som er i bruk i hvilken versjon. Hvordan jeg hjelper bedrifter med å forberede seg, står under NIS2- og DORA-vurdering.
Hva gjelder for personvern og informasjonskapsler?
Personvernforordningen er en del av personopplysningsloven og gjelder som norsk lov. Etter § 20 er Datatilsynet tilsynsmyndighet etter forordningens artikkel 51, et uavhengig forvaltningsorgan som ikke kan instrueres i enkeltsaker.
For informasjonskapsler gjelder den nye ekomloven § 3-15, i kraft fra 1. januar 2025. Det er ikke tillatt å lagre eller hente opplysninger i brukerens utstyr uten at brukeren er informert om hvilke opplysninger som behandles, formålet og hvem som behandler dem, og uten at brukeren har samtykket. Samtykket skal oppfylle kravene i personvernforordningen. Unntatt er teknisk lagring som er strengt nødvendig for å levere en tjeneste brukeren uttrykkelig har bedt om. Brudd på § 3-15 første ledd kan gi overtredelsesgebyr (§ 15-12).
Teknisk betyr det at analyse- og markedsføringsskript først lastes etter samtykke. Det kontrollerer jeg i nettleserens nettverkslogg, fordi innstillingene i et samtykkeverktøy alene sier lite om hva som faktisk lastes.
Før jeg får tilgang til systemer med personopplysninger, inngår vi en databehandleravtale etter artikkel 28 i personvernforordningen. Jeg bruker ingen underleverandører som behandler dataene dine.
Hva betyr KI-forordningen for en norsk bedrift?
KI-forordningen, forordning (EU) 2024/1689, skiller mellom tilbydere som utvikler eller markedsfører et KI-system, og brukere som tar det i bruk under eget ansvar. En bedrift som har en chatbot på nettsiden eller lar en språkmodell tolke inngående fakturaer, er som regel bruker. I EU gjelder hoveddelen av reglene fra 2. august 2026.
I Norge gjelder forordningen ikke ennå. EEA-Lex oppgir at den er til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen. Når en norsk KI-lov blir vedtatt, og hvilken myndighet som får tilsynet, er ikke fastsatt i noen kilde jeg har kunnet kontrollere.
Selger du til kunder i EU, treffer forordningen deg likevel der. Artikkel 50 nr. 1 krever at KI-systemer som samhandler direkte med mennesker, utformes slik at personene får vite at de samhandler med et KI-system, med mindre det er åpenbart. Det er en enkel regel å bygge inn fra start og dyr å ettermontere.
Når jeg gjør en KI-implementering, bygger jeg derfor inn dette fra første versjon: en synlig merking i chatten, logging av hvilke data som går til hvilken modell, en regel for hvilke data en modell aldri får se, og et menneske som godkjenner før en beslutning med virkning utad. Der klassifiseringen er uklar, for eksempel KI i ansettelser, sier jeg fra før tilbudet.
Hvilke betalingsløsninger trenger en norsk nettbutikk?
Norges Banks rapport Kunderetta betalingsformidling 2025 viser hvordan nordmenn betaler på nett: 37 prosent av kjøpene ble betalt direkte med betalingskort, 37 prosent med en mobilbetalingsløsning og 22 prosent med faktura. I 2025 ble det gjort 940 millioner internettbetalinger med norske kort, 28 prosent av alle betalinger med norske kort. Den største delen av straksbetalingene settes i gang fra Vipps.
For en nettbutikk betyr det at kort, Vipps og faktura hører hjemme i kassen. Vipps MobilePay har en offisiell WooCommerce-utvidelse og ePayment-API. Jeg kobler betalingsleverandører til via de offisielle grensesnittene og tester refusjoner og delbetalinger før lansering.
Lønner det seg å bruke en utvikler fra Polen?
Valget handler mindre om land og mer om tre spørsmål: Forstår utvikleren regel- og avgiftsmiljøet ditt, er han tilgjengelig når du jobber, og får du koden og kunnskapen når samarbeidet slutter? De to første dekker denne siden. Til det tredje: Koden ligger i et repository du har tilgang til, hver endring er beskrevet, og til slutt får du en skriftlig overlevering med alle tilganger, avhengigheter og lisensperioder.
Slik foregår samarbeidet over grensen:
| Tema | Slik fungerer det |
|---|---|
| Avtale | Skriftlig på e-post og i dokumenter, ved behov med taushetserklæring og databehandleravtale etter artikkel 28 i personvernforordningen |
| Faktura | I EUR, utstedt av WPPoland, handelsnavnet til enkeltpersonforetaket mitt (jednoosobowa działalność gospodarcza) i Gdynia |
| Merverdiavgift | Snudd avregning: bedriften din beregner avgiften etter merverdiavgiftsloven § 3-30 og § 11-3. Regnskapsføreren din avgjør føringen. |
| Språk | Kommunikasjon og dokumentasjon på norsk eller engelsk, kode og kodekommentarer på engelsk |
| Tidssone | Gdynia og Norge ligger i samme tidssone |
| Svartid | Jeg svarer på en henvendelse innen 48 timer |
Avklaringer skjer skriftlig: krav, beslutninger og godkjenninger ligger i saker, dokumenter og i repositoryet, så de kan leses om et år. Jeg jobber alene, uten underleverandører, og gir ikke tilgangsdata videre til noen. Prosjekter prises individuelt etter omfang, og priser står ikke på denne siden.
Hvorfor meg?
Jeg har vært medlem av wordpress.org siden 2006 og har bidratt som core contributor til WordPress 7.0 og 7.1. På wordpress.org ligger 30 utvidelser som jeg utvikler. Jeg har arrangert WordCamps, holdt foredrag der og vært på alle WordCamp Europe fra 2017 til 2026. Opplysningene kan kontrolleres på profilen min på wordpress.org og på thewp.world. Kundenavn oppgir jeg ikke uten samtykke.
Arbeidet i miljøet har en praktisk nytte for deg: Jeg leser endringer i WordPress og WooCommerce der de blir til, før de havner i en oppdatering på serveren din.
Holder bedriften din til i Bergen?
For Bergen og Vestland har jeg en egen side om WordPress-utvikling i Bergen. Alle land og byer jeg jobber for, finner du under steder.
Hvordan starter et prosjekt?
Send meg tre opplysninger via kontaktskjemaet: hva systemet skal gjøre, hvilken programvare du bruker i dag (nettbutikk, ERP, regnskap, hosting) og når du trenger en løsning. Jeg svarer innen 48 timer med spørsmål eller et forslag til hvordan vi går videre. Når omfanget er klart, får du et skriftlig tilbud med forutsetninger og tidsplan, og først da skrives det kode.
Sist kontrollert: 8. november 2026.




