WordPress-utvikling: Fra versjon 4.9 til Gutenberg-æraen (5.0+)

WordPress-utvikling: Fra versjon 4.9 til Gutenberg-æraen (5.0+)

Sist verifisert: 14. oktober 2026
12 min lesetid
Guide
500+ WP-prosjekter

#WordPress 4.9 Tipton, lansert i 2017

WordPress 4.9, utgitt i november 2017 under kodenavnet “Tipton”, representerer et fascinerende øyeblikk i plattformens historie. Mens brukere og utviklere feiret de nye funksjonene, var de samtidig uvitende om den massive endringen som ventet rett rundt hjørnet - Gutenberg-blokkeditoren som ville transformere WordPress for alltid da versjon 5.0 ble lansert bare 13 måneder senere. En gjennomgang av selve versjonen, funksjon for funksjon, finner du i tilbakeblikket på WordPress 4.9. Denne artikkelen følger det som kom etterpå.

#Nye funksjoner i WordPress 4.9

#1. CodeMirror i temaredigereren

WordPress 4.9 tok inn kodebiblioteket CodeMirror i kjernen. Ifølge feltguiden for 4.9 fikk Ekstra CSS i Customizer, Egendefinert HTML-widgeten og fil-editorene for temaer og tillegg:

  • Syntaksutheving, også for PHP i fil-editorene
  • Autofullføring med en nedtrekksliste som kan styres med tastaturet
  • Linting med CSSLint, JSHint, HTMLHint og JSONLint, ifølge utviklernotatet om kodeeditoren; PHP ble uthevet, men ikke lintet

Utgivelsesnotatet nevner to sikringer i tillegg: WordPress advarer før du lagrer kode med en feil, og det advarer om at direkte redigering av tema- og tilleggsfiler fra admin er en farlig praksis.

#2. Forbedret Customizer-rammeverk

WordPress 4.9 introduserte betydelige forbedringer i Customizer (tilpasseren):

Utkast og planlegging

  • Mulighet til å lagre endringer som utkast uten å publisere
  • Planlegging av endringer til fremtidig dato
  • Deling av forhåndsvisning med klienter via unik URL

Designlås

  • Et utkast kan låses, slik at ingen andre endrer eller sletter det
  • Customizer spør om du vil lagre endringer som ikke er lagret når du kommer tilbake

Temaer, menyer og widgeter

  • Søk i, bla gjennom og forhåndsvis temaer fra Customizer
  • Enklere oppretting av menyer
  • Menyer og widgeter beholder plasseringen bedre ved bytte av tema
  • Et nytt galleriwidget, og tekstwidgeten støtter nå kortkoder, bilder, gallerier, video, lyd og innbygging

#3. Mediaelement.js-oppgradering

WordPress 4.9 oppgraderte MediaElement.js til versjon 4.2.6. Ifølge utviklernotatet betydde det blant annet:

  • Ingen avhengighet til jQuery i selve biblioteket
  • Nytt grensesnitt bygget med flexbox
  • Bedre tilgjengelighet for spillerkontrollene
  • Støtte bare for nyere nettlesere (IE11 og oppover, Chrome, Firefox, Safari, Android 4+ og iOS 8+), også på forsiden
  • YouTube- og Vimeo-avspilling over de nye API-ene

#4. REST API-forbedringer

REST API-et var kommet med innholdsendepunkter i WordPress 4.7. I 4.9 kom det ifølge feltguiden en endring som krever navngitte URL-parametere, slik at rene numeriske treff i regulære uttrykk ikke lenger godtas. Feltguiden nevner også forbedringer i Customize JS API og flere endringer for multisite, roller og kontosikkerhet.

#Gutenberg som plugin før WordPress 5.0

Mens brukerne tok i bruk de synlige forbedringene, ble Gutenberg utviklet som et eget tillegg i katalogen. Det var aldri en del av 4.9. Den som ville teste den blokkbaserte editoren, installerte tillegget og ga tilbakemelding før den ble standard.

#Hvorfor widgetene i WordPress 4.9 ble kalt protoblokker

Galleriwidgeten ser ut som en liten sidepanelfunksjon, men notatet som lanserte den, knytter den direkte til Gutenberg. I Introducing the Gallery widget på make.wordpress.org (25. september 2017) skrev Weston Ruter:

“Mediewidgetene utvikles med Gutenberg i tankene, fordi widgeter i bunn og grunn er protoblokker.” (Weston Ruter, make.wordpress.org, egen oversettelse)

Det samme notatet sier at widgetene etter planen skulle gå over til blokker når Gutenberg var modent, og at bilde-, video-, lyd- og galleriwidgetene da skulle migreres. Det viser også bevegelsen motsatt vei: Gutenberg hadde allerede gjort widgetene Kategorier og Siste innlegg om til dynamiske blokker, slik at innhold som før var låst til sidepanelet, kunne settes inn i innlegg. WordPress 4.8 hadde lagt til mediewidgetene for bilde, video og lyd, og galleriet i 4.9 bygde på det samme grunnlaget.

Planen ble gjennomført nesten fire år senere. WordPress 5.8 “Tatum” (utgivelsesnotat, 20. juli 2021) brakte blokker både til widgetskjermen og til Customizer. Nettsteder som ikke var klare, kan gå tilbake til de gamle skjermene med Classic Widgets, et offisielt tillegg som vedlikeholdes av WordPress-teamet og som tilleggskatalogen oppgir med over 2 millioner aktive installasjoner. For den som vedlikeholder et tema fra 4.9-perioden, er widgetområder bygget av tekst- og mediewidgeter den delen av nettstedet som endrer seg først når den blokkbaserte widgeteditoren slås på.

#Hva WordPress 4.9.6 og 4.9.8 endret før Gutenberg

4.9-grenen var gjeldende i over et år, og to av vedlikeholdsversjonene endret mer enn feil.

WordPress 4.9.6 (utgivelsesnotat, 17. mai 2018) var en personvernversjon. Den la til:

  • en innstilling for å utpeke en personvernside, som deretter vises på innloggings- og registreringssidene;
  • et eksportverktøy som lager en ZIP-fil med en brukers personopplysninger, også data fra tillegg som deltar;
  • et verktøy for å slette de samme dataene (i norsk admin “Eksporter personopplysninger” og “Slett personopplysninger”);
  • bekreftelse av eksport- og sletteforespørsler via e-post;
  • en avkrysningsboks i kommentarskjemaet der kommentatorer som ikke er innlogget, velger om navn, e-post og nettsted skal lagres i nettleseren.

WordPress 4.9.8 (utgivelsesnotat, 2. august 2018) la til oppfordringen “Try Gutenberg” i kontrollpanelet, beskrevet som en mulighet til å bruke blokkeditoren før den kom i WordPress 5.0. Hvem som så den, kom an på nettstedet:

  • uten Gutenberg installert eller aktivert: administratorer på enkeltnettsteder og superadministratorer på multisite;
  • med Gutenberg installert og aktivert: brukere med rollen Bidragsyter og høyere;
  • med Classic Editor-tillegget aktivt: ingen.

Den samme versjonen hadde 18 personvernrettelser for verktøyene fra 4.9.6. Rekkefølgen betyr noe når du leser gamle endringslogger: 4.9.8 var den første kjerneversjonen som pekte brukerne mot blokkeditoren.

#Hva Gutenberg endret

Da WordPress 5.0 “Bebo” ble lansert 6. desember 2018, var endringen stor:

Fra klassisk redigering til blokker

  • TinyMCE-editoren ble erstattet av blokk-basert redigering
  • Innhold ble strukturert som separate, gjenbrukbare blokker
  • Fullstendig ny brukeropplevelse for innholdsredigering

For utviklere

  • Ny måte å bygge temaer og plugins på
  • JavaScript og React ble faste deler i økosystemet
  • REST API ble kritisk infrastruktur

For brukere

  • Brattere læringskurve for eksisterende brukere
  • Kraftigere designverktøy for nye brukere
  • Mulighet for mer visuelt komplekse layouter uten koding

#Hva WordPress 5.0 Bebo inneholdt

Utgivelsesnotatet for 5.0 nevner tre deler. Blokkeditoren, beskrevet som første steg mot en enklere redigering av hele nettstedet. Twenty Nineteen, et nytt standardtema med stiler som matcher standardblokkene, slik at forhåndsvisningen i editoren stemmer med det publiserte nettstedet. Og en støttet vei tilbake: Classic Editor-tillegget kunne installeres fra tilleggsskjermen for å hente tilbake den gamle editoren. Notatet oppgir 423 bidragsytere med props i versjonen, ledet av Matt Mullenweg sammen med elleve medledere.

#Hvor lenge Classic Editor-tillegget har støtte

  1. november 2018, en måned før 5.0, publiserte Gary Pendergast støttevinduet for Classic Editor på make.wordpress.org:

“Classic Editor-tillegget vil ha offisiell støtte til 31. desember 2021.” (Gary Pendergast, make.wordpress.org, egen oversettelse)

Innlegget definerte offisiell støtte som at tillegget fungerer i den nyeste store WordPress-versjonen og i den forrige, og sa at videre vedlikehold etter 2021 skulle vurderes ut fra bruken. Svaret står på tilleggets egen side, som i dag lover full støtte og vedlikehold til 2024, eller så lenge det er nødvendig. I oktober 2026 viser tilleggskatalogen versjon 1.7.0, sist oppdatert i mai 2026, med over 8 millioner aktive installasjoner. Det er klausulen om “så lenge det er nødvendig” i praksis, og tallet bør nevnes før noen erklærer den klassiske editoren død.

#Milepæler fra WordPress 5.8 til 6.3 og Gutenberg-fasene

Veien fra 5.0 til et nettsted bygget helt av blokker tok fire år til. Utgivelsesnotatene markerer stegene:

VersjonDatoHva den la til på veien mot nettstedsredigering
5.0 “Bebo”6. desember 2018Blokkeditor for innholdet i innlegg, Twenty Nineteen (notat)
5.8 “Tatum”20. juli 2021Blokkwidgeter på widgetskjermen og i Customizer, malredigering, Query Loop-blokken, theme.json med API-ene Global Styles og Global Settings; støtten for Internet Explorer 11 avviklet (notat)
5.9 “Joséphine”25. januar 2022Full nettstedsredigering i admin, Nettstedsredigerer, Twenty Twenty-Two som det første standard blokktemaet i WordPress’ historie, Navigasjon-blokken, theme.json-støtte for undertemaer (notat)
6.3 “Lionel”8. august 2023Innhold, maler og mønstre samlet i Nettstedsredigerer, synkroniserte mønstre (tidligere gjenbrukbare blokker), revisjoner av stiler (notat)

theme.json kom i 5.8, én versjon før Nettstedsredigerer, og derfor kan et klassisk tema ta det i bruk uten å bli et blokktema. Notatet for 5.9 sier at du med blokktemaer ikke lenger trenger Customizer, verktøyet 4.9 brukte en hel versjon på å forbedre.

WordPress’ veikart deler disse versjonene inn i faser av Gutenberg-prosjektet. Fase 1 innførte blokkeditoren i WordPress 5.0. Fase 2 handlet om nettstedsredigering og ble avsluttet med WordPress 6.3, som utgivelsesnotatet kaller avslutningen på fase 2. Fase 3, som pågår nå, dreier seg om samarbeid i redigering og arbeidsflyter, og veikartets mål for 2026 er at WordPress 7.0 skal føre samarbeidsfunksjonene i fase 3 videre. Linjen tilbake til 4.9 er direkte: utkast, forhåndsvisningslenker og designlås i Customizer var det første forsøket på å la flere jobbe med en endring før den publiseres, begrenset til Customizer. Fase 3 tar det samme problemet til hele editoren.

#Hva lærte WordPress av overgangen til Gutenberg

WordPress 4.9 til 5.0-overgangen gir verdifulle innsikter for plattformens fremtid:

#1. Viktigheten av gradvis endring

Ved å la Gutenberg leve som et eget tillegg i over et år før 5.0, reduserte WordPress sjokket fra den store endringen. Brukere kunne:

  • Teste før de byttet
  • Lære i sitt eget tempo
  • Gi konstruktiv tilbakemelding

#2. Balanse mellom innovasjon og stabilitet

WordPress 4.9 demonstrerte at selv “mindre” versjoner kan introdusere betydelige forbedringer (CodeMirror, Customizer) samtidig som de forbereder grunnen for fremtidige endringer.

#3. Fellesskapets rolle i testingen av Gutenberg

Overgangen viste styrken i WordPress’ åpne fellesskap. Utgivelsesnotatet for 5.0 oppgir 423 bidragsytere med props i den versjonen alene.

#Hva Gutenberg betyr for WordPress-utviklere i dag

For moderne WordPress-utviklere er det viktig å forstå denne overgangen:

Arv-kode

  • Mange nettsider kjører fortsatt klassiske editorer
  • Forståelse av begge systemer er essensielt
  • Migrering fra klassisk til blokk krever spesialisert kunnskap

Moderne utvikling

  • Blokk-basert redigering er nå standard
  • JavaScript-kompetanse er kritisk
  • REST API er grunnleggende infrastruktur

Fremtidsrettet tankegang

  • WordPress vil fortsette å utvikle seg
  • Fleksibilitet og tilpasningsevne er nøkkelen
  • Kontinuerlig læring er en forutsetning

#Lønner det seg å bytte fra klassisk tema til blokktema

Regnestykket er ikke “gammelt mot nytt”, men hvem som gjør arbeidet neste gang noen ber om en endring. På et klassisk tema går hver ny seksjon på forsiden via en utvikler, fordi oppsettet ligger i PHP-filer. På et blokktema ligger det samme i mønstre som redaksjonen selv setter sammen. Har noen bedt om en slik endring tre ganger det siste året, er svaret gitt uten videre analyse. Har ingen bedt om det, er det ingenting å hente på å skrive om temaet, og pengene ligger et annet sted.

Det finnes også en mellomvei som blir oversett. Et klassisk tema kan bruke theme.json uten at en eneste mal skrives om. Du får da farger, typografiskala og avstander styrt fra én fil, og redaktørene slutter å velge fritt blant alle farger i verden. Det gir mye av gevinsten for en brøkdel av arbeidet, og det er reversibelt.

#Sjekkliste før migrering til blokktema

  1. Hvor mange innlegg inneholder kortkoder? En kortkode fortsetter å virke i blokkeditoren, men den blir ikke redigerbar visuelt. Er halve innholdsarkivet bygget på kortkoder, har du lovet noe annet enn du leverer hvis du selger migreringen som “alt blir klikkbart”.
  2. Hvor mye CSS er skrevet mot temaets egne klassenavn? Blokktemaer genererer sine egne klasser. Et stilark skrevet mot gammel markup treffer ingenting, og symptomet er lumsk: siden ser nesten riktig ut, fordi typografien fra theme.json tilfeldigvis ligner.
  3. Hvilke tillegg registrerer egne metabokser? De virker fortsatt, men et tillegg som registrerer en boks uten å erklære kompatibilitet med blokkeditoren kan la den forsvinne uten feilmelding. Dette sjekkes ved å åpne et innlegg, ikke ved å lese en liste over tillegg.

#Slik verifiserer du at migreringen gikk bra

Sammenlign synlig innhold før og etter på de ti mest besøkte adressene i Search Console, ikke på tilfeldig valgte sider. Åpne deretter ett innlegg av hver innholdstype og lagre uten å endre noe: en blokk som melder “ugyldig innhold” etter lagring er en konverteringsfeil, ikke en advarsel du kan la ligge. Test skjemaer og eventuell kasse, siden de er de vanligste ofrene når noen samtidig rydder bort “unødvendige” stiler og skript. Ta til slutt en mobilvisning av forsiden og av det lengste innlegget, for blokktemaer regner avstander annerledes og det synes først på telefon.

Rekkefølgen som gir minst risiko er den samme hver gang: theme.json først, så mønstre for gjentakende seksjoner, og maler til slutt. Da står produksjonssiden uendret gjennom mesteparten av prosjektet, og hvert steg kan rulles tilbake alene.

#Konklusjon

WordPress 4.9 representerer et avgjørende øyeblikk i plattformens evolusjon. Den balanserte introduksjonen av nye funksjoner med forberedelse for Gutenberg viste modenheten til WordPress-fellesskapet og -organisasjonen.

For oss som jobber med WordPress daglig, minner denne perioden oss om at selv etablerte plattformer må utvikle seg for å forbli relevante. Gutenberg var kontroversiell, men nødvendig for at WordPress skulle kunne konkurrere med moderne CMS-plattformer og sidebyggere.

Når vi ser tilbake fra 2026, er det klart at overgangen fra 4.9 til 5.0 var starten på en ny æra for WordPress - en æra der blokk-basert redigering, fullsite-editing og moderne JavaScript-utvikling er normen. Den som forstår denne historien, er bedre rustet til å navigere WordPress’ fremtidige utvikling.

Overgangen fra 4.9 til blokkredigereren lever fortsatt videre i temaer som ble bygget midt i den perioden. Sitter du med et slikt tema, ser vi gjerne på veien videre: WordPress-utvikling for eldre temaer.

Neste steg

Gjør artikkelen om til faktisk implementering

Denne blokken styrker intern lenking og sender leseren videre til de mest relevante tjenestene og innholdet.

Vil du få dette implementert på nettstedet ditt?

Hvis du vil gjøre kunnskapen i artikkelen om til konkrete forbedringer, redesign eller en tydelig leveranseplan, kan jeg ta det videre.

Utforsk andre WordPress-tjenester og kunnskapsbase

Ofte stilte spørsmål

Praktiske svar for å bruke temaet i faktisk arbeid.

Hva fikk WordPress i versjon 4.9?#
CodeMirror i kodeeditorene, med syntaksutheving, linting og autofullføring. Utkast i Customizer som kunne planlegges til en framtidig dato og deles med kunden via en egen forhåndsvisnings-URL. Et galleriwidget, en oppgradering av MediaElement.js til 4.2.6 og en endring i REST API-et som krever navngitte URL-parametere. Det var siste store versjon før 5.0.
Hvordan tar du denne overgangen i bruk i praksis?#
Samme vei som kjerneteamet selv valgte: Gutenberg fantes som et eget tillegg, og WordPress 4.9.8 inviterte brukerne til å prøve det før det ble standard i 5.0. For utviklere betyr overgangen at JavaScript og React blir faste deler av arbeidet, og at REST API-et går fra nyttig til kritisk infrastruktur.
Hvorfor er denne utviklingen viktig?#
Fordi den viser hva gradvis endring gjør med et økosystem. Gutenberg ble testet som tillegg før lanseringen i desember 2018, og 5.0 alene hadde 423 bidragsytere med props, så brukerne kunne lære i eget tempo. Læringskurven ble likevel bratt for eksisterende brukere, mens nye brukere fikk visuelt komplekse layouter uten å kode.

Relaterte artikler